Bil i dusjen..

 

Har du opplevd det?

Å stå å dusje.. trygt i din egen durs… Så smeller en bil inn til deg på besøk 😱

Vel.. Ja, det skjedde meg 😅

Jeg bodde da i gjestehuset til min kjærestes far. 

Både min samboer, Sebastian Harrison og hans far Richard Harrison var etablerte skuespillere i Italia.

Richard hadde en nydelig eiendom ved havet i Malibu, LA.

Der bodde vi i et gjestehus.. Det var 3 gjestehus på eiendommen, Et var leid av sønnen til  Joe Bologna,

Et annet av Marlon Brando..

Vel.. Denne sønnen skulle kjøre i vei, men glemte noe i huset.. Og glemte bilen i drive.. Ikke så bra siden bilen trillet så stille og fint over bakkekammen, og traff vårt hus da jeg fredfylt sto og dusjet (hus i LA har ofte meget tynne vegger)… I det ene øyeblikket vasket jeg meg selv.. I det neste panseret på en bil..

Sjokk, redsel.. trodde det var jordskjelv.. Og at en tsunami  var på vei..

På en mystisk måte ble jeg ikke skadet.. Noen blåmerker, ja.. Men tenk på hvordan det kunne ha gått..🙈..

Jeg fløy ut i Evas drakt å hylte.. Sebastians far å flere andre var på vei mot meg.. 

Men det var ingen tsunami… Ikke noe jordskjelv..

Bare en bil som ville treffe huset mitt nettopp da jeg sto i dusjen..

Hva er sjansen for det????? 😅

Kanskje like stor som om jeg skulle spankulert Skiens gater i denne stylen som bildet i innlegget.. Vet i alle fall at jeg skremte Sebastian kraftig når jeg kom hjem etter denne jobben..🤣

The Oscars

 

Kjemperedd for offentlig kontorer.. Ja, veldig.. Men å stå på senen foran Hollywood eliten og millioner av TV seere.. Nupp.. Helt rolig ? Kommer mange historier derifra, både her i bloggen, og i boken… I morgen vil jeg fortelle dere hvor OK gutta i Aerosmith er

The Oscars

Kjemperedd for offentlig kontorer.. Ja, veldig.. Men å stå på senen foran Hollywood eliten og millioner av TV seere.. Nupp.. Helt rolig 😅 Kommer mange historier derifra, både her i bloggen, og i boken… I morgen vil jeg fortelle dere hvor OK gutta i Aerosmith er..

Linkene må kopieres og limes inn for å bli sett 😊

 

Angst og engler i hverdagen..

Angst..

Noe jeg har.. Noe som setter spor.. Noe som gjør enkelte ting vanskelig..

Som å gå inn på offentlige lokaler..

Det er noe jeg må gjøre endel ganger nå, i den situasjonen jeg er i.

Første gang jeg skulle inn på et slikt sted for noen uker siden,

var jeg livredd.

Jeg stakk hodet forsiktig inn den første døren, og stirret forskremt inn i et stort lokal med masse mennesker.

Tårene sto i øynene og hendene skalv.

Jeg tviholdt om veska som om den skulle beskytte meg.

Men da opplevde jeg noe veldig hyggelig…

Og uventet..

En ansatt fikk øye på meg, og oppfattet situasjonen.

Hun kom og tok meg forsiktig i armen, og førte meg inn på et privat kontor.

Er alt i orden spurte hun..

Da kom tårene.. Og jeg som sjeldent eller aldri gråter.

Etter en noe stammende og hulkende forklaring fra meg, forsto hun hvorfor jeg var der.

Hun ba meg sitte i ro, og kom siden tilbake med de papirene jeg trang.

Så ga hun meg et langt blikk og skrev for sikkerhets skyld opp hvordan jeg skulle gå frem.

Engler i hverdagen finnes virkelig.

Begynner et nytt liv i Skien

Nå begynner et nytt og spennende liv i Skien.

Er mitt i et samlivsbrudd, og prøver å holde motet oppe.

Tråler daglig skogene i Skien, men stikker hodet ut i offentligheten en gang i blant 🙏

Her er jeg på vei til å høre min svoger spille med bandet Hardhaus (kjempebra!!!)

La ut dette bildet på FB, og Prøvde å hinte om at solbriller var vanskelig å ha på for meg.

Skjønner du hvorfor? 😅