Fuktighetskremer…

I forbindelse med et tidligere innlegg

“En Divas tøffe hverdag”

Så skrev jeg om fuktighetskremer som var bra..

Og hvor mye jeg gledet meg til å prøve Ole Henriksen…

 

En skuffende opplevelse.

Konsistensen var bra.. den luktet nydelig…. Men jeg fikk kviser!!!!!

I de siste dagene har jeg hørt om andre som også fikk utbrudd etter bruk av Ole Henriksen.

 

Nå venter jeg spent på varer jeg har bestilt fra

www.mariaakerberg.no

 

Skal være 100% rene produkter med eteriske oljer….

I følge rykter er dette en serie man bør prøve om man har respekt for seg selv…

Det har jeg selvfølgelig 🙂

Raport om Maria Åkerberg’s produkter følger snart…

Og Bente…mye olivenolje å finne hos Maria 🙂

 

Brød uten gjær og mel

 

Sent til meg av Urd Kristoffersen, eier av Bailine Skien

Jeg tredobbler oppskriften, og steker i ca 1t og 40 min

slik får du 2 brød med bra størelse på, ofte tar jeg også vekk valnøtter så det ikke blir så mektig.

Du kan gjerne tilsette andre ting, som f. eks. Chia frø

 

 

PROTEINBRØD

 

4 EGG

½ BOKS CREME FRAICHE ELLER KESAM

1,5 TS BAKEPULVER

4 SS LINFRØ

60 GR KRUSKAKLI

50 GR SESAMFRØ

45 GR SOLSIKKEKJERNER (U .SKALL)

3 SS OLJE

EVT.1 NEVE VALNØTTER

LITT SALT OG PEPPER

 

50 GR . SOJA FLAK (KJØPES PÅ Meny)(kan sløyfes)

 

(Kan sløyfes; 1/2 dl vann og ca 2 dl proteinpulver.)

 

PISK EGGENE LETT I EN BOLLE OG TILSETT CREME FRAICHE OG OLJE. HA SÅ I DET TØRRE OG BLAND GODT. RØREN FÅR EN KLADDETE KONSISTENS.

HA OPPI EN PAPIRKLEDD BRØDFORM OG STEK PÅ NEDERSTE RILLE I OVNEN.

 

KAN FRYSES!

BØR OPPBEVARES I KJØLESKAP UTEN POSE OG MED SNITTFLATEN NED ( F.EKS I EN PLASTBOKS UTEN LOKK)

 

 

CA. 20 GRAM KARBOHYDRATER I HELE BRØDET.

OG FÅR DU 20 SKIVER SÅ ER DET 1 GRAM KARBO. PR.SKIVE.

 

Stekes på nederste rist i ca 55 min i 180 graders ovn!!

 

 

 

         1 ?Ryvita?knekkebrød = 6.6 gr.karbohydrat

= 6 skiver av dette brødet og du har samme mengde karbohydrat.

Slanketips ..

 

En meget fornuftig og bra artikkel…

Dette er et danskt blad som endelig har kommet ut i Norge.

Mange bra råd og innlegg

 

Skrevet av: Christina Bølling

for Alt For Damene

 

ALT MED MÅTE:

For mye av det gode er aldri bra, dette gjelder også for sunn mat. Avokado inneholder mye sunt fett, men i for store mengder kan det ha negativ effekt. Roelsen anbefaler også å kutte ned på kaffe latten.

10 kalorifeller

1. Du spiser for mye utenom måltidene

En liten latte, en mandarin her og en håndfull nøtter der. Det er fort gjort å spise halvparten av de kaloriene du trenger utenom måltidene.

2. Du spiser for store porsjoner

Det er ikke alltid hva du spiser som er det verste, men hvor mye. Tenk over størrelsen på måltidene dine.

3. Du spiser sunt, men fett

Vær forsiktig med avokado, nøtter og oliven. De er gode erstattere for sukker, men selv om fettet er sunt kan det likevel legge seg på magen.

4. Du drikker deg til kaloriene

Drikker du flere kaffe med melk og en smoothie i løpet av en dag, og til og med et par glass vin til middagen, kommer du fort opp i over 800 kalorier bare på drikke.

5. Du er et matvanedyr

Det kan være din faste bagel med ost, eller en type rugbrød du ikke klarer deg uten. I de mest innarbeidede vanene dine kan det gjemme seg kalorier du ikke tenker over.

6. Du er for fanatisk

Det er ikke sunt å bruke for mye energi på å være sunn.Mange trenger å lære å spise normalt igjen, fordi de har glemt hva de egentlig liker. De spiser bare det som er “riktig”.

7. Du spiser for mye sukker

Kjeks, kaker, søtsaker og alkohol får blodsukkeret i gang, så du blir insulinpåvirket. Det er usunt og kan føre til diabetes 2.

8. Du er en motespiser

Du spiser sushi fordi det er sunt og ser lekkert ut. Men liker du det egentlig? Prøv å tenke på hva du har lyst på, og følg denne lysten de neste to dagene.

9. Du spiser med hodet

Husk at mat har med nytelse å gjøre, og at vi faktisk ikke vet helt hva som styrer alle fordøyelsesprosessene. Prøv å la kroppen være med å bestemme, både når du velger mat og når du spiser den. Nyt det du spiser.

10. Du bruker mat som belønning

Hvis du bruker mat som belønning eller trøst, legger du fort på deg. Prøv å finne andre belønningsmetoder, og se hva som skjer.

Ernæringsterapeut Margrethe Roelsen gir deg råd til hvordan du kan avsløre de skjulte kaloriene i ditt kosthold.

Gå ned i vekt med ketose
Verdens raskeste vektreduksjon Ned i vekt uten sultfølelse!
www.campkilo.no/

Veier du stadig to eller flere kilo for mye, og kan ikke forstå hvorfor? Da kan det faktisk hende at du ikke spiser så lite og sunt som du tror.

Det er du nok ikke alene om heller. Ernæringsterapeut Margrethe Roelsen opplever at mange flere kvinner er kostforvirret nå enn før.

Klientene hennes roter veldgi med begrepene sunn og slankende, og en del av dem har lagt seg til uvanen å spise nøtter og tørket frukt i tide og utide, eller de drikker litervis av kaffe latte.

Mange fokuserer dessuten mye på hva de burde spise istedenfor hva de har lyst på.

Se kosten i øynene

Det er ikke meningen at du skal telle kalorier hver dag, med mindre du har et alvorlig vektproblem. Men det kan være lurt å bli bevisst på hva du spiser når og hvorfor.

Margrethe Roelsen hjelper kvinner å finne tilbake til en sunn og naturlig måte å spise på, slik at det gir nytelse og skikkelig næring på samme tid.

Dette er hennes råd til hvordan du avslører de skjulte kaloriene i kostholdet ditt, og hvordan du kan gjøre endringer.

Forskjellige typer kalorier

Det kan være verdt å huske på at kroppen din faktisk skiller mellom forskjellige slags kalorier, og håndterer dem ulikt. Det er for eksempel forskjell på om du spiser varme eller kalde kokte poteter. De kalde metter lenger, og stivelsen brytes langsommere ned i kroppen.

Samme mengde kalorier fra henholdsvis mandler og pisket krem blir også behandlet forskjellig. Det kan skyldes at kostfibrene i mandlene tar lenger tid å fordøye, og noen av dem passerer kanskje gjennom systemet ufordøyd.

Vi vet faktisk ikke alt om hvordan kroppen bryter ned og tar opp forskjellige matvarer, men mye tyder på at nøtter er mindre fetende enn kake, selv om mengden du spiser tilsvarer samme antall kalorier.

Det betyr ikke at du kan spise ubegrenset med mandler, men at du generelt, ved å velge naturlige, fiberrike matvarer som ikke er bearbeidet på noen måte, oppnår mer metthet og sunnhet per kalori.

Vekttap: Du legger antagelig på deg mindre av grove, fiberrike kalorier.

Ikke ha karbo-angst

Akkurat nå er det sukker mange kvinner er reddest for, mens det for noen år siden var fettet som var den største fienden. Men det er egentlig ingen god idé å bli for kategorisk når det kommer til kostholdet sitt.

Istedenfor å dele mat inn i to grupper, mat som er ok og mat som ikke er ok, bør man unngå enhver form for fanatisme. Best og mest varig metthetsfølelse oppnår du hvis du kombinerer de tre næringskildene proteiner, fett og karbohydrater i samme måltid.

Margrethe Roelsen anbefaler sine klienter å ta en vurdering av kostvanene hver tredje uke. Se tilbake og sjekk om du har begynt å spise for mye av noen typer mat. Variasjon er nemlig viktig.

Husk for eksempel å ikke unngå karbohydrater helt, de er nemlig viktig føde for hjernen.

Fem frukt og grønt

På mange arbeidsplasser har man droppet turene til sjokoladeautomaten og i stedet fått i gang en fruktordning. En kurv med frukt som man kan gå og forsyne seg av i løpet av dagen, er ganske vanlig. Men dette kan også være en kalorifelle.

Når helsemyndighetene anbefaler fem om dagen, mener de faktisk at bare to av disse skal være frukt. Mange tror at de kan spise så mye frukt de vil, men igjen må man skille mellom sunnhet og kalorier.

Det er klart at naturlig fruktsukker og væske er bedre å få i seg enn sukkeret og e-stoffene i godteri, men det er likevel ikke lurt å spise fem frukt om dagen.

Vekttap: Ved å gå fra fem stk. frukt om dagen til to stk. frukt og tre stk. grønnsaker, er det 150 kalorier å spare. Det tilsvarer et vekttap på 7 kilo i løpet av et år.

Avokado er jo sunt

Du risikerer dessverre å legge på deg hvis du spiser store mengder mat, også om maten er sunn. Ny kunnskap om supermat kan forlede oss til å tro at jo mer avokado, olivenolje, gojibær og blåbær vi spiser, desto sunnere blir vi. Men det er ikke slik det henger sammen.

? Jeg ser ofte folk spise halvannen avokado til lunsj, og det er alt for mye fett, sier Margrethe Roelsen.

Avokado er nemlig ikke en skikkelig grønnsak. Ernæringsmessig, hvis du kikker på den kjemiske sammensetningen, er det jo bare fett. Sunt fett for så vidt, men likevel fett.

? Kroppens behov for fett er ca 25 prosent av de daglige kaloriene, så etter en slik avokadofrokost har du kanskje 5? 10 prosent (omkring 175 kalorier) av fettkvoten din igjen å rutte med resten av dagen.

Er du nuts?

Kjerner, nøtter og frø er blitt populære, blant annet fordi de inneholder sunne fettstoffer. Mange har begynt å spise nøtter som et sunt mellommåltid i stedenfor brød eller søtsaker.

Det sies at nøtter stabiliserer blodsukkeret, men det stemmer ikke helt. Forskjellen på nøtter og raske karbohydrater er at nøttene ikke får blodsukkeret til å stige fort og så falle igjen, slik sukker gjør.

Men mange har lagt seg til uvanen å spise nøtter istedenfor skikkelig mat, og det duger ikke. Hvis du spiser sunt, elsker nøtter og veier to kilo for mye, kan du spare 100?300 kalorier per dag ved å kutte ned på nøtteinntaket ditt ? eller droppe dem helt en periode.

Vekttap: 0,5 kilo på 10 dager.

Kaloribombe

Kaffe latte er den store kaloribomben for de som oppfatter kaffe som harmløs så lenge den er med lettmelk. Men det blir jo fort tre kopper i løpet av en dag, og det er også kalorier.

Faktisk er det så mye som 400?500 kalorier om dagen. Du tjener derfor mye på å kutte ned.

Vekttap: 1 kg på 15 dager.

Alkohol

For mange er det vinen som står for de to siste kiloene. Alkohol er (dessverre) unødvendige kalorier. Leveren kan ikke utføre sine normale rensefunksjoner så lenge du har alkohol i kroppen.

Drikker du normalt rundt sju enheter ukentlig, kan du avlaste leveren og spare ca 700 kalorier ved å skjære ned til halvparten.

Vekttap: 0,5 kg på 30 dager.

 

Nybegynner i Paris… Help!

Normal
0

Jeg var 19 år, og skulle ha min første katalogjobb I Paris (Dvs. Vi dro til Nice for å lage den)

 

Foreløpig hadde jeg mest jobbet for blader, postere osv.

 

Men katalog betydde penger, dette fikk man betalt godt for.

Dessuten skulle jeg jobbe for La Redoute, en prestisjefylt katalog å jobbe for.

 

Jeg hadde ingen ide om hvordan man poserte for en katalog..

I blader kunne man være seg selv, stå som man ville, sitte som man ville… være sur om så skulle være 🙂

 

I en katalog måtte man vise en vær liten detalj på klærne… være strålende blid, bevege seg “naturlig” mens man skulle vise frem hvor mange lommer det var… sommerfuglene som var sydd inn i kraven, vesken, skoene… ola la..

Alt mens det skulle se ut som om du gikk deg en tur… leste avisen… drakk en latte…. el.

 

Vel.. alt dette her visste ikke jeg da.. jeg visste ingenting!!!

 

Var kjempenervøs!

 

Fotografen var meget kjent og de to andre modellene jeg skulle jobbe med var proffe… erfarne..

Dog, jeg hadde hørt om en av dem…

Hun var fra mitt byrå i Paris, og var en eks kjæreste av Rod Steward…

 

Mange sa mye rart om henne… Men jeg har aldri villet dømme et menneske før jeg møtte dem… og håpet det beste.

 

Den 3. modellen var eldre, verdensvant og fra New York .

 

Hele cruet møttes på flyplassen i Paris for å fly i sammen til Nice.

Vi var en stor gjeng.. Fotograf.. flere fotografassistenter, stylist.. stylistassistent.. 2 representanter fra La Redoute, makeupartist, frisør og oss 3 modeller.

 

Kate fra New York tok seg umiddelbart av meg, hun så jeg var nervøs og ny… Ære være henne.

“Ute”.. . Hun var fra mitt byrå, holdt seg mer for seg selv og sa ikke mye… men hun så da snill ut…

 

Fremme i Nice sjekket vi inn på et nydelig hotell..

Kate var stjerne og fikk eget rom, mens jeg og Ute skulle dele rom.

 

Etter innsjekking skulle vi alle ut å spise middag, men Ute ville ikke være med.

 

Under middagen satt jeg og beundret Kate som belevent bestilte eksotiske retter, og underholdt oss alle med morsomme historier.

Kate var virkelig unik.. synes dette til dags dato!

I modellverdenen er det mye sjalusi, og kniving om kundens gunst. Men Kate dro meg med i samtaler og ga meg små nyttige hint 🙂

 

Vi gikk tilbake til hotellet ganske tidlig.. vi skulle opp tidlig… opp med solen..

 

Jeg gledet meg litt nå, alle var så hyggelige. Følte at alle måtte jo ha en “første gang”…

Dessuten hadde jeg en kamerat i Nice, og jeg gledet meg til å spise middag med han kvelden etter.

 

Da jeg kom til rommet til Ute og meg, så var det helt tomt..

 

Jeg gikk ned til resepsjonen og fikk forklart at Ute ville ha nytt rom, og alle mine ting var også flyttet dit.

 

Rart, tenkte jeg.

Men fant rommet…. Og i det en meget utforende Ute.

 

Hun lå på sengen i en rød og sort teddy…

 

Visste ikke hvor jeg skulle kikke hen, det var så utrolig flaut.. og følelsen av at noe var galt satt i meg som en vondt torn.

 

Jeg kom meg i min seng uten at mye ble sakt.. Det var uvant å dele rom med noen som var helt fremmed.. som jeg knapt hadde snakket med…

Og utrolig ukomfertabelt med henne i sin lille teddy oppå dyna..

 

Så begynte hun å skru TV av og på… Lyset av og på..

Jeg torde ikke si noe…

Jeg var så ny… dette var en jente med erfaring og autoritet…

 

Jeg latet som jeg sov.. men i mitt stille sinn tenkte jeg ? hva i alle dager er galt med henne? ???

 

I en time holdt hun på.. stønnet litt… skrudde av og på TV og lys.. sang litt …

Bare uhyggelig…

Endelig ble hun stille.. jeg var så utrolig lettet…

 

Men da… da ringte telefonen….

Det var min venn i Nice, jeg visket at vi sov, og at jeg skulle ringe han neste dag.

 

Og da eksploderte Ute….

Hun reiste seg opp i sin lille teddy mens hun skjelte meg ut for å ha forstyrret nattesøvnen hennes.

 

Hun så helt gal ut, øynene hennes var ville, og hele henne skalv.

 

Jeg forsto jo da, at jenta ikke var vel bevart!

 

Jeg strakk meg rolig mot telefonen (sengen hennes var nærmest utgangsdøren)

Måtte ringe etter hjelp… eller bare ringe resepsjonen.. la røret ligge, og håpe at de oppfattet situasjonen…

 

Men hun så meg… røsket hele telefonen ut av veggen og hev den med stor kraft i veggen…

Hun begynte å skjelle meg ut etter noter… husker ikke hva hun sa.. bare at hun skulle drepe meg..

 

Hvordan kunne jeg komme til Paris og jobbe som jeg gjorde????..

Paris var hennes domene, og jeg skulle dø!!!

 

Uten at jeg så hvordan det skjedde sto hun der… en rasende furie… i en rød og sort teddy… med en meget farlig sprettkniv i hånden..

 

Hun gjorde utfall mot meg.. prøvde å treffe hjertet….

Jeg kunne bare ikke tro det..

 

Hvordan kunne jeg ha havnet i denne ville situasjonen????

 

Det kom et smell fra gaten utenfor… Ute ble distrahert et øyeblikk, og jeg så sjansen til å hive meg mot utgangsdøren.

 

Hun rakk å rispe meg med kniven i ryggen, men jeg enset det ikke engang.

 

Jeg sprang ned i resepsjonen.. kun iført en t skjorte og truser.

 

Visste ikke at blodet silte fra ryggen min.

 

På min engelsk fransk ba jeg om hjelp…

 

I resepsjonen var de tydelig oppbrakt, og ringte fotografen.

 

Da han kom ned så han kun ryggen min… Han fikk selvfølgelig sjokk og tok varsomt rundt meg..

 

Da kom tårene… jeg som aldri gråter…

 

Jeg hulket og gråt til jeg ikke hadde mer pust igjen…

 

Jeg gråt av hjemlengsel, av nervøsitet… av alvoret av situasjonen jeg hadde vært i.

 

Jeg ble fulgt inn på rommet til den kvinnelige assistenten. Hun vasket såret mitt og la på bandasje..

Siden helte hun i meg noe sterkt, og jeg sovnet…

 

Neste morgen kom vi ned i resepsjonen…

 

Der satt Ute reiseklar..

Hun ble sendt tilbake til Paris… Men ikke bare det.. jeg fikk høre at hun også ble utvist fra Frankrike…

 

Men hun rakk og fortelle meg alle de grusomme tingene hun skulle gjøre mot meg…

 

Da kom tøffe Kate…

 

Hun skjelte Ute ut etter noter, og kom med noen lite hyggelige trusler selv..

 

Etter denne episoden bestemte hele cruet seg for å forlate Nice…

 

Vi dro istede til et nydelig slott i Provance…

 

En hyggelig svensk jente, Pia, kom og erstattet Ute.

 

Og både Kate og Pia lærte meg opp i katalogens edle kunst…

 

De sto bak fotografen og improviserte bevegelser jeg burte gjøre…

 

Resten av turen var bare herlig og lærerik..

 

Alle dullet med meg, og Kate var min læremester i hva som lønte seg i modellbransjen… og i storbyer…

 

Sjønne Kate….

 

 

I årene som fulgte skulle det vise seg at jeg ble en av verdens mest etterspurte katalog modeller

 

Ironi…

 

 

 

 

Melankolsk Diva..

 

I kveld hadde jeg lyst til å sette meg ned å skrive nok en historie fra et liv som har vært.. er.. lik en såpeopera…

 

Men livet er jo også nå…

Her og nå.. 

I dag

Ikke i går.. ikke i morgen.. men i dag…

 

Jeg er trist.. vet ikke hvorfor.. har jo så mange grunner til å smile og le..

 

Vi har vært på ferie… 4 lange gutter.. en stor hund, super pc og skateboard skulle passe i bilen.. Hmmm… Divaen måtte pakke i skiboks på taket 🙂

 

Håpet på fint vær for alle de andre, men for min del gikk tankene til…

Blir det fint vær må bikinien på..Hjelp!!!

 

Ble bønnhørt og måtte kun ut i minimumsgeveanter en dag..

Vi frøs oss blå på Sommerland i Bø, koset oss med grillmat, mammas frokoster.. og godt sammvær med nevø, søster, svoger og svigerinne.

 

Fikk være med på Sia-lagret, og var så nervøs at det var like før Olavs søster satte meg i bilen mens hun jobbet 🙂

 

Rakk også en fotoshoot i Oslo før vi satte kursen nordover til kuene og en katt med seperasjonsangst

(Det tiltross for at han var godt ivaretatt)

Det får vel bli med et kattebur på neste Skienstur..

 

I går og i dag fikk jeg oppleve den skjønneste natur…. langt inne i Trollheimen …

Det var så mektig og sterkt… sant trolskt og øde…

Synes jeg så alvene danse og huldra lo rundt hytteveggen….

 

Solen har strålt fra en skyfri himmel.. fuglene har sunget..biene summet.. fuglene har seilt på luftstrømmer oppe i alt det blå…

Kyra ligger å drøvtygger i sola og katten kroer seg på den varme trappen…

 

Idyll…

 

Hvorfor er jeg da så nervøs og sliten? …

Hvorfor kan jeg ikke nyte alt det herlige rundt meg?

Hvorfor føler jeg at jeg ikke strekker til i alt det jeg har fått i gave?

Hvorfor vil jeg gjemme meg under dyna, og stenge alt dette vakre ute?….

 

Jeg vet ikke…

Tror vi er slik noen ganger… vi mennesker

 

Vi har ikke superkrefter… og det er greit å føle seg liten iblant…

 

Jeg sier det til meg selv nå…

Og jeg sier det til deg….

 

I dagens mas etter perfeksjonisme…. så er det ingen som er det….

Bonderomantikk :)

 

Ikke bare multipliserer fluene seg  med lynets hastighet..

Men min kjære pusekatt… som vi forøvrig trodde var homofil fordi han vrikker på rumpen hele tiden

(det må sies at han gjør det fordi han har så store baller at det blir vanskelig for han å gå stakkar)

Vel.. jeg tok min lille engel på fersken da jeg åpenet verandadøren en kveld

Ja, er litt stolt også… Det er gutten sin det 🙂

Men jentepusen ser litt redd ut… Må vel lære pus litt om kos før akten 🙂

Så om dere på midtbygda får kattunger som lingner den herlige stripete, så vet dere hvor dere skal sende farskapsaken 🙂

 

Så var det oksen Oscar da.

Han kom hit ifjor, bare ett år gammel…

Han skulle da bedekke en hel haug av modne damer….

Strevsomt ja…

Stakkars gutten måtte ha dem i nedoverbakke for å få det til 🙂

Nå er han igang på nytt… 2 år gammel…

Stor og sterk gutt nå….

Mer her om dagen, så jeg han helt utslitt ved vanntønna.

Flere lystige damer slynget seg rundt han med et sterkt behov for oppmerksomhet….

Stakkars gutten min 🙂

Så… det spirer og gror… plastikkblomstrene vokser ( divaer luker ikke:)

.. syrinene blomstrer…

Livet er vakket på en bondegård….

 

Da jeg døde i Tokyo…

 

Jeg var populær i Japan.

 

Jeg var ikke for høy, og jeg var mørk.. Ja for det er jeg egentlig.. helt mørk.

Bare begynte å jukse litt da jeg hørete at “blonds have more fun”

I Japan elsket de å sminke meg opp til jeg lignet dem..

rart i grunn..

 

Utenlandske modeller kommer dit på en kontrakt. Da er det forutbestemt hvor lenge du skal være. Jeg pleide å skrive under for 3 måneder omgangen.

 

Det var bare et problem med meg i Japan..

Jeg var en str. 28…

Jeg var utrolig etterspurt, men mistet en del av jobbene pga. mitt enorme omfang.

 

Byrået kom til meg en dag og lurete på om jeg ikke kunne oppsøke en lege for “problemet” mitt. Han var russisk, og også lege til den Norske ambassaden.

Når du er ung, og bor iblant mennesker som ikke ser ut som deg. Så får du en trygghetsfølelse når du møter et autoritært eldre menneske som ligner på dem du er vandt med hjemme.

 

Denne legen ga meg noen tabletter i en anonym boks.

Han ba meg ta 3 om dagen, og kunne forsikre meg om at de overhodet ikke var farlig!!

Farlig skjønte jeg at de var etter bare 1. tablett. Jeg fikk kjempeenergi, skravlet som en foss og var overlykkelig. Senere… den første dagen med tablettene, så merket jeg også at jeg ikke ble sulten.

 

Kiloene raste av og jobbene sto i kø, store jobber.

Jeg jobbet nærmest døgnet rundt.. reiste fra nord til sør i landet.. og til steder som Bali og Seipan..

 

Egen leilighet fikk jeg også.

Normalt i Japan må du dele med minst en til, for plassmangelen er stor i Tokyo.

Det bor 12 millioner mennesker på et lite område, og det føles som om du bor i en mauertue. F.eks. er det vandlig å finne fullt brukbare vaskemaskiner e.l. på fortauet. Det er ingen som har lagringsplass.

 

Og der bodde jeg, midt i Roppongi, et dyrt og sentralt strøk i Tokyo.

Leiligheten var nydelig… i 7.etg. med vegg til vegg vinduer på 3 av veggene i soverommet.

Litt skummelt var det når et jordskjelv bestemte seg for å slå til i Tokyo, men jeg begynte å bli vandt til dette også.

 

Var sjeldent hjemme der, nesten bare for å pakke til neste reise.

 

Og matrutinene ble som følger..

 

Frokost: frokostblanding og en liter kaffe.. samt en pakke røyk.. (ble så røyksugen av disse tablettene)

Det ble sikkert 80 stk. i løpet av en dag.

På settet hadde jeg assistenter som sto klare med askebeger 🙂

 

Middag: tyggegummi…. that’s it.. Eller dvs. Jeg fikk nok i meg 4 – 5 liter kaffe i løpet av mine 16-20 timers arbeidsdager.

 

Jeg var 22 år, 175 høy, brukte str. 25 i jeans.. 

Var Japans mest brukte modell.

 

Jeg måtte ta mer og mer av tablettene for å få samme virkning av dem som til å begynne med.

Og min kjære trygge doktor startet å ta seg godt betalt for dem..

 

Jeg var også hinsides det å skjønne at det jeg gjorde var riv ruskende galt.

De voksne på byrået som skulle ta vare på meg, tenkte vel heller mer på pengene jeg tjente for dem.

(Eieren av moderbyrået mitt i Paris, kjøpte seg et beach house i Sant Tropes bare på kommisjonen hun fikk fra meg)

 

Og for meg… Ja, det var godt og endelig være tynn.. Jeg hadde alltid strevet med vekta.. Kom aldri inn i min eldre søsters bukser.. Rund var jeg 🙂

 

Jeg hadde prøvd noe lignende i Paris, fikk noe av en crazy modell fra New York etter å ha blitt truet på livet i Nice….. Men… det er en annen historie 🙂

 

Månedene gikk, og jeg utvidet kontrakten min.. Nå hadde jeg vært sammenhengende i Japan i 7 måneder.

 

En dag ringte byrået meg, og spurte om jeg ikke kunne ta inn en modell i leiligheten min. Alle de andre leilighetene var fulle og jeg hadde jo et ledig soverom.

 

Hun het Nikky Travis, og kom fra Australia.

Nikky kommer jeg til å huske så lenge jeg lever. ( har prøvet å finne henne i senere tid, men hun kan jo ha giftet seg og skiftet navn..)

 

Så Nikky flyttet inn, like før min 23 års bursdag 18. okt.

 

På min 23. års dag jobbet jeg med en kunde jeg var blitt veldig glad i, sør i Japan.

De hadde med gaver til meg.

Bla. Et maleri de hadde fått laget av meg….

Da jeg dro til flyplassen etter endt jobb, glemte jeg alle gavene.

Jeg er lei meg for det den dag i dag. Det å gi gaver er en japansk tradisjon, og slike personlige flotte gaver fra mennesker jeg virkelig bryr meg om……

 

Jeg var ør den dagen, rar i hele meg.. jeg var trøtt selv om jeg helt på med kaffe, og knasket gull tablettene mine.

Jeg hadde en gutt jeg datet litt slik forsiktig i Tokyo.

Han het Tom og var en skuespiller fra LA.

 

Han ville gjerne gjøre stas på meg på dagen min, så jeg dro dit etter endt dag.

Han hadde kjøpt en kanin til meg, laget nydelig mat, men var helt ute av seg da han nettopp hadde fått rede på jordskjelvet som slo ned i San Francisco med 7,1 på richter skala.

 

Søsteren hans bodde der, og han kom ikke igjennom på telefonen til henne.

Jeg fikk ikke fortalt han hvor merkelig kroppen min føltes, eller trettheten som syntes altoppslukende.

 

Jeg sov faktisk mer en 2 timer den natten.

Jeg sovnet på teppet hos Tom.

 

Dagene gikk, og jeg ble trøttere og trøttere.

Tilslutt, på en jobb… 8. nov. 1989, måtte jeg ringe byrået og be om å få gå fra jobben.

Klokken var 20 på kvelden ( vi kunne ofte jobbe til etter midnatt )

De lot meg gå.

Makeupartisten på jobben ga meg en røyk.. han visket til meg. “Legg deg, sett på god musikk, og røyk denne”

 

Jeg trasket trøtt ut av studioet, banet meg vei gjennom hundrevis av mennesker på metroen, og kom endelig hjem…

Jeg var så trøtt!!

Jeg savnet familien min inderlig, og bestemte meg for å dra hjem til Norge før jul.

Jeg la meg ned på sengen.. Satt på Enja, og fant frem røyken jeg hadde fått.

Jeg skjønte det var hasj… men det kunne vel ikke skade nå, det ville roe meg ned.

 

Jeg tok et trekk… to trekk.. men så hørte jeg en slik merkelig gong gong… Trodde kanskje de hadde en festival utenfor..

 

Så… så skjønte jeg at det var hjertet mitt som var gong gongen…

Det slo fortere og fortere.

og så høyt…og så utrolig høyt….

Jeg må spise tenkte jeg… Om jeg ikke spiser, så dør jeg…

 

Merkelig at man skal begynne å plutselig tenke klart når livet står på spill…

 

Jeg klarte ikke å gå, så jeg krabbet ut på kjøkkenet og rev i skapdørene.. en pakke med riskaker datt ned, og jeg stappet en i munnen.. den satt seg fast… jeg fikk ikke puste.. jeg kunne ikke gå..

 

Jeg dro meg inn på badet å fikk tak i vann fra toalettskåla… fikk svelget..

Jeg hørte ingenting, bare hjertet mitt som raste og gjorde opprør…

 

Jeg dro meg ut på verandaen…. jeg så utover lysene i Tokyo, og tenkte..

Jeg kan ikke dø nå.. jeg ba mormor om hjelp.. hun var død for lenge siden, men trøstet når jeg trang henne… Tårene strømmet nedover kinnene.

Jeg var… livredd..

 

Som skjebnen ville ha det.. kom også Nikky tidlig hjem denne kvelden, hun løp ut på verandaen og hjalp meg inn.

Hun forsto hva som hadde skjedd, hun hadde jo sett alle de tablettene jeg brukte, og observert mine spisevaner.

 

Hun ringte byrået, og forventet en ambulanse.

 

Mens vi ventet prøvde hun å få vann i meg ved hjelp av en svamp… Jeg husker så godt ordene hennes..

“hang inn there Jo!” “Hang inn there” “Hold on to life Jo” !!!

 

Ambulansen kom ikke…

Eieren av byrået kom.

De kunne ikke ringe ambulanse, jeg var for profilert. Ryktet til byrået kunne bli ødelagt..

Ryktet betyr mye i Japan..

 

De to dro meg ut til heisen… jeg husker jeg skrapte neglene til blods på heisveggen for å beholde bevisstheten..

Utenfor sto jaguaren hans, og jeg husker jeg tenke… ja ja, så dør jeg iallfall i en jaguar..

Diva til siste slutt 🙂

 

Jeg våknet på et kaldt bord, sterkt lys…

Jeg var på et sykehus, og de hadde nettopp fått hjertet mitt igang igjen…

 

Jeg ble kjørt opp på et rom, og fikk ledninger både her og der…. senere fikk jeg vite at de pumpet meg full av næringsstoffer.

 

Jeg våknet noen timer senere… rundt sengen min sto sjefer og undersjefer fra byrået mitt… alle snakket i munn på hverandre og var sinte.

Hva ville de..

Jo…

Hvordan hadde dette skjedd???????

 

Hva??

 

De ville jeg skulle ta disse tablettene, de visste hva tablettene var… de så jeg gikk ned over 10 kilo.. de booket meg for jobber så tett at jeg knapt fikk tid til å sove..

 

Men… de hadde funnet røyken jeg fikk av makeup artisten, og de skylte alt på det.

Mente det ikke bare var hasj, men at det var mange andre stoffer i den også.

Narkotika er strengt forbudt i Japan, du kan lett komme i fengsel for det… Og kommer du i fengsel i Japan, må du betale for det… bokstavlig talt..

 

Makeupartisten slapp fengsel, de ville dysse alt ned… men han fikk aldri en jobb innen moteindustrien igjen..

Føler for han…

Han prøvde bare å være snill…

 

Mens alle disse sinte Japanske ansiktene hoverte over meg, så jeg plutselig Nikky!

Jeg klare å si navnet hennes, hun kom, holdt rund meg… de sinte stemmene fadet ut….

Jeg sovnet.

 

Da jeg våknet igjen satt Nikky på en stol inntil sengen min og sov.

En sykesøster ristet i meg.

 

Hun snakket litt engelsk, og forklarte meg at jeg skulle være innlagt i en dag til, men så var det ut

Jeg måtte jeg gjennomføre de 10 største jobbene mine før jeg fikk lov til å dra hjem..

 

Jeg tenkte.

Det er ikke mulig… Jeg kan ikke jobbe nå…!!!!!!!!

 

Men hun forsikret meg om at både en representant fra byrået samt en sjåfør var til min disposisjon når jeg skulle jobbe.

 

Jeg var i sjokk!! Men ba om en telefon.

 

Jeg ringte søsteren min i Norge.

Det var tidelig søndagmorgen Norsk tid, men Kari våknet fort når hun hørte hva jeg hadde å si.

Hun skulle begynne som butikksjef neste dag, men kom seg på et fly til Tokyo fortere en nesten mulig.

 

Vi er veldig nær hverandre..

 

Neste dag ble jeg kjørt til leiligheten min.

Jeg så da at det ikke var langt fra sykehuset… jeg var så redd…

jeg var så livredd!!

 

Nikky sov med meg den natten.. holdt meg..

Neste morgen dro Nikky tidlig på jobb, og jeg var alene.

Jeg skulle bli hentet av sjåføren om to timer.

 

Jeg satt meg ned for å spise frokost.. og så… maten satt seg fast i halsen… jeg fikk ikke puste…

 

Jeg famlet etter noe å drikke, og rotet meg ned på gaten for å finne sykehuset.

 

Der gikk jeg.. midt i Tokyo’s beste strøk…på sokkelesten, håret til alle kanter, hev etter pusten.. og gråt..

 

Jeg fant sykehuset, og de ga meg valium.. de sa jeg opplevde et panikkanfall….

 

Det har i ettertid preget meg hver dag… valium…. og angst…..

 

Det må jo også nevnes at Kari ble hentet på Narita flyplass i Tokyo, av en sjåfør med hvite hansker..

Han sto med et bilde av meg.. Men trang jo ikke å lure på hvem min søster er… Vi ligner 🙂

 

Og etter 10 dager av et rent mareritt, kunne Kari og jeg sette oss på flyet..

 

Vi dro hjem