Nå braker det løs

 

Da bladet Vital kom ut smalt det kraftig i min verden.

 

I et moteblad er det gjerne slik at det er to til tre motereportasjer.

I denne utgaven skulle det være to.

 

Men.. til mitt hell? Hadde det seg slik at filmrullene til det andre crewet ble ødelagt.

 

Det resulterte i at jeg fikk både coveret og hele 18 fullsider i bladet.

 

Om dere kikker i et moteblad, så ser dere jo at det ikke er så mange sider pr. modell.

 

Men det skjedde altså med meg.

 

Bokkeren min, Giselle, ringte og bokstavlig talt hylte inn i telefonen.

Hun var i ekstase!!

 

Telefonene på byrået hadde ikke stått stille siden bladet kom ut for bare få timer siden, og jeg hadde nå jobber langt frem i tid.

Ikke hva som helst heller. Det var en tur til USA på programmet, en badetøy serie med Italiesk Vouge. Ja, jeg husker ikke alt.

Men mye var det.

 

Min reaksjon? Ja, dere som har lest andre innlegg kan kanskje gjette det.

 

Jeg la på telefonen. Likblek!

 

Kirsi hadde hørt alt og skulle til å gratulere meg. Men jeg spratt opp og løp i ring.

Jeg løp inn og ut av alle rommene, ut på balkongen. Rev meg i håret.

Kirsi skjønte igjen ingenting.

Stakkar Kirsi.

Jeg tok tak i skuldrene hennes og ristet hardt.

Mens hun står der som et spørsmåltegn, roper jeg.

Jeg kan ikke gjøre dette!!!

 

Jeg hadde bare flaks i Tunisia. Crewet var så hyggelige? Og herregud, Italiensk Vouge? Det er for toppmodeller Kirsi, ikke for meg!!

 

Selvtilitten jeg fant i Tokyo var som blåst vekk. Tilbake sto en ribbet, naken og livredd ungjente fra Skien.

 

Akkurat da banket det på døren, og utenfor sto broren min. Herlige, skjønne Trond.

Han hadde vært å besøkt meg flere ganger. Trond er 11 år eldere en meg, og det er utrolig godt å ha en storebror.

Dvs. Var.. Han gikk fra oss i 2013.

 

Trond var nok mer vandt til mitt lynne en Kirsi. Men når historien kom på bordet, skjønte heller ikke han min reaksjon.

 

Du må leve i nuet sa han, gripe dagen.

 

Men, nei! Dette ble for stort!

 

Mer fikk vi ikke pratet da, for en representant fra byrået kom med rosa champagne og flere eksemplarer av bladet.

 

Mens han spratt korken sa han at det i tillegg var store postere av over alt nå fra en annen jobb jeg hadde gjort.

 

Da tok jeg flaska fra han og styrtet ekslusiv champagne som en brygge sjauer.

 

Når jeg ikke hadde mer pust igjen, sjanglet jeg inn på rommet mitt og hylgrein.

 

Dette med å ikke være god nok satt alt for dypt i meg. Janteloven satt for dypt.

 

Jeg tror ikke mange modeller ville forstått min reaksjon her.

 

Men dette er meg. Jeg skulle jo bare lukte på Paris, oppleve noe annet en Skien.

Så grep skjebnen inn og dro meg ut på ting jeg aldri kunne ha forestilt meg.

 

Og det stoppet ikke her.

Jeg fant ut der inne på mitt soverom at jeg måtte pønske ut løsninger.

 

Og det gjorde jeg?.

 

Til gangs?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg